22:41 – En liten filmsnutt med enda flere bilder fra The Pumpkin Carving Festival som jeg jobbet som frivillig på. Formålet med veldedigheten var å samle inn maaaaasse penger for Keiki O Ka Aina (KOKA) Familie Lærings Centere – Mentor program for barn med foreldre i fengsel. Paralyserte krigsveteraner av Amerika (PVA) og Outdoor Recreation Heritage Fund. Dersom noen måtte lure er sangklippene i bakgrunnen tatt fra Wolves by Madcon.
Q: Noen som skal feire Halloween på søndag?

Many families carving pumpkins.

Patty mens hun danser “Thriller”.
Det er vell ytterst få som kjenner meg som vil tro at jeg sto opp klokka 6.30 på en søndags morgen for å donere bort min tid til noe så merkelig som å grave ut gresskar. Vell, det er bare å tro om igjen. Jeg var på pletten klokken 7, klar som bare det. Eller.. Trøtt som faen, er vell litt mer riktig. Startet dagen med å hjelpe til med utgraving av gresskar, selv bare sprayet jeg innsiden. Da klokken nærmet seg 8.00 var det på tide å ta på seg zoombie-wear for å danse Thriller for de fremmøtte familene.
Ai ai ai, man kan si at en dødelig trøtt Nina uten hukommelse og danseferdigheter var et morsomt syn for HELDIGVIS de få morgenfuglene. Etter vell endt danseøkt, skiftet resten av crewet om til Yellow Brick Road outfits, mens jeg fikk lov til å leke zombie resten av dagen. Pretty chill pill. Egentlig var det meningen jeg skulle hjelpe familier å grave ut gresskarene, men de klarte seg ganske fint selv.
Vakta mi varte i 4 timer, men jeg donerte ytterligere en time fordi jeg hadde sykt lyst til å ta noen flere bilder av gruppen etter meg. For øvrig så var dette en del av et av prosjektene jeg har i klassen “Kreativitet” som jeg tar. Uvanlig måte å tilbringe en søndag på, men totally worth it ♥

The yard, Waikiki. 116 øl på tapp!
Vært en utrolig hektisk og lang helg her i paradis. Lørdagen må nesten være høydepunktet, og eneste dagen jeg har følt meg som en turist i Hawaii. Meg og Trent reiste til Maui på en dagstur, og fikk sett fantastiske Haleakala Crater som ligger 3055 meter over havet. Tok oss nesten 2 timer å komme fra begynnelsen av oppstigningen til øverste topp med bil, men det var virkelig verdt det. Etterpå tok vi oss en tur til Big Beach i Makena, utrolig flott strand som ikke var så overfylt som strendene i Waikiki. Jeg ble selvfølgelig utrolig solbrent som et resultat av gjenglemt solkrem i sikkerhetskontrollen. Ellers cruiset vi rundt i en Mustang kabriolet, før vi reiste tilbake til Waikiki på kvelden. Vell hjemme igjen stakk vi til The Yard, som har verdens største utvalg (?) av øl på tapp, hele 116 forskjellige sorter. Ingen norske øl skuffende nok, men de hadde i hvertfall Carlsberg og 1664. Alt i alt en perfekt dag i paradis ♥
20.36 – I kreativitetsklassen min skjer det mye rart, og ikke minst masse morsomt. Akkurat nå er vi inne i en rimelig hektisk periode der prosjektene svimler om hverandre. Noe som får stressnivået mitt til å stige himmel høyt, og de små skarpe grå til å jobbe til de sene nattetimer. Det ene prosjektet vi har gående akkurat nå er HIFF (Hawaii Internasjonale Film Festival). Hoved dealen er at vi leker presse, og møter kjendiser – kun fordi vi er kule. Vi får se gratis filmer til det tyter filmruller ut av øyene våre i hele 10 dager. Vi er kulest.
Festivalen startet sist uke, men jeg har ikke rukket å sett en eneste film enda. Fy skamme seg burde jeg. MEN, jeg skal på to visninger denne uken. Skal se “En ganske snill mann” (HEIA NORGE!) og “Luftslottet som sprengtes”. Ellers håper jeg å få med meg en presse event eller to, men dagene går nærmest i ett ,så det å finne tid til alt er ikke alltid like lett.
Dealen med prosjektet er at vi skal produsere artikler, trykksaker eller film – 4 stykk totalt; to trykk, og to filmer. Jeg har akkurat fått ræva i gir, og fikk produsert et postkort (som du kan se over). Alt som produseres må postes minst et sted på nettet inkludert skolens egen HIFF-portal. Så med denne posten er jeg oppi i to postinger av postkortet mitt. Allright.Kom gjerne med forslag til forbedringer angående postkortet så jeg kan freshe det til det ultimate før jeg må levere det inn i November.
Må si det føles absurd deilig å være inne i pressens varme, og kose meg i Photoshop, igjen. Nå gleder jeg meg utrolig masse til å mingle rundt, og se forhåpentligvis gode filmer i mitt tropiske paradis.
Over og ut.