De som har fulgt med på bloggen en stund, har vell fått med seg at jeg i ett par uker hadde en “Back to the 80’s” spalte. Poenget; spalten er herved tilbake! Ettersom Alexander Rybak vant Norges tredje seier gjennom tidene for 5 dager siden, så kan jeg ikke tenke noen andre enn Bobbysocks som kan åpne gjennsynstreffet med 80-tallet.
Bobbysocks var en idé unnfanget av Hanne Krogh tidlig på 80-tallet. Kroghs idé var å ha to soloartister i en duo, og musikken skulle være popmusikk inspirert av 50-tallet, ispedt energi og en dose galskap. I 1983 under Knokke-festivalen i Belgia møtte Hanne Krogh Sveriges Elisabeth Andreasson, og søken ette den andre soloartisten var over.
Rett før julen i 1984 ga jentene ut sin debut-lp, og solgte over 20.000 eksemplarer på én uke! NRK inviterte Rolf Løvland til å lage et bidrag til den norske finalen i Melodi Grand Prix 1985, og med Bobbysocks i tankene skrev han melodien ”La det swinge”. Etter en nervepirrende avstemning ble det til slutt klart at Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson vant og skulle representere Norge i den internasjonale finalen i Göteborg.
Ja, for en finale! Helt utrolig! Kan med hånden på hjertet si jeg er utrolig stolt av å være norsk i dag/natt. Det føles vidunderlig å vite at der, mange, mange mil fra meg, sitter en rampete felepjokk og smiler. Herlighet, og herlig land! Han kom, han gikk, han vant. Det er en forbanna SKAZKA tvers igjennom <3 Nei, faen.. detta var skøy!
Vi så det helt fra starten av, vi gjorde jo det.. Uansett er det fantastisk, tenk at lille Norge vant Yay! Så nå vanker det stor musikkfest på oss til neste år!
Men.. for guds skyld, vær så snill å ha en annen kommentator? Please? Greit nok hadde hu Svabø en halvtørr morsomhet her og der, men.. jeg liker å faktisk å høre “AND…. 12 POINTS GOES TO NORWAY!!!!!” Er liksom ikke så ofte vi hører den i mgp, sammenheng. Så når jeg i steden hører om tennissokker i bh-skålen, hallo, liksom? Logikk, menneske, logikk! VI ser på mgp, og vil gjerne høre om mgp, fremfor tennissokkan dine! Gosh..
Dagen var grå, forferdelig grå. Det var en høstdag i november 1988. Det regnet ned i strie strømmer og det var kun de som måtte ut, som gikk ut. Vinden blåste omhyggelig og sang triste sanger blant de mange trærne i skogen. Noen få kilometer unna – i en regnfull by så et lite barn dagens lys for første gang, og gråt.
14. November kom jeg til verden. Det gjorde sikkert mange andre også, kanskje bare ikke i 1988. Kan jo nevne de som kom tidligere; Travis Barker (1975), Ola By Rise (1960), Prins Charles av Wales (1948), Peter Norton (1943). Jeg er i godt selskap, om 14. November. Men tilbake til det herrens år 1988.
1988 var det store året på mange måter. Dette året ble nemlig mange av fremtidens sportstalenter født. Kan jo nevne i fleng;
1. januar – Magnus Lekven, norsk fotballspiller
23. februar – Tarik Elyounoussi, norsk fotballspiller
20. april – Fredrik Austbø, norsk snøbrettkjører
28. juni – Marius Thorp, norsk golfspiller
14. juli – James Vaughan, engelsk fotballspiller
14. november – Nina Dorthea Terjesen, norsk motorsportutøver
Siden jeg ikke bryr meg altfor mye om verdenshistorien etter 2. verdenskrig, så har jeg heller valgt å skippe å fortelle om alt det fæle og av og til gode som skjedde i verden. Men om du absolutt vil lese så kan du klikke deg inn HER for å lese hva wikipedia mener og tror.
Men som plaster på såret for mangel på det store nyhetsbildet så slenger jeg meg litt på Melodi Grand Prix-bølgen og snakker litt om MGP i 1988 i stedenfor. Smålig mye fornuftigt spør du meg! Norges håp for året var Karoline Krüger med “For vår jord”.
Men 88 poeng var ikke nok for å slå Celine Dion av tronen med “Ne Partez pas sans moi”, som før øvrig betyr “Don’t leave without me”.
Foto: dagbladet.no
Yay! Så nå vanker det stor musikkfest på oss til neste år!
Arendalitt. 1988. Bartender. Assistent. Fotoentusiast. Racebåtfører. Singel. Novemberbarn. Nikon. Katteelsker. Winrace.
Bla Bla Bla Bla