Gratulerer med dagen, min engel <3

by Dorthea

Det er relativt ille å ikke kunne være hjemme i Arendal, i dag. Ikke kunne besøke deg på graven. Ikke kunne synge bursdagssang for deg. Ikke kunne gå å tenne lys og legge gule roser på graven din. Det kjennes merkelig.

Det er ikke så sjeldent mine tanker rører deg. Selv nå, etter 2 år, så har det liksom ikke gått 100% opp for meg. Du er borte. Det kjennes ut som om det var i går, telefonen ringte. Den jævla telefonen. Tanken hadde slått meg allerede med en gang  jeg så nyhetsoppslaget; ung  jente døde i snøfonn. Men alderen som var oppgitt stemte ikke, så tanken forsvant avgårde, og kom først tilbake når telefonen ringte. Erika er død, jeg vet hun sto deg nær. De neste minuttene er fremdeles ren tåke for meg. Jeg husker jeg falt. Jeg husker jeg falt, igjen. Hardt.

En ukes tid senere ga jeg bort et hjerte fylt med blomster. Som tilbehør hadde jeg en sløyfe. En siste hilsen. Farvel, min engel. Det er som det er med blomster når det kommer til engler. Vi plukker alltid de fineste blomstene først, dessverre gjør også Gud det når han henter hjem sine engler.

Her sitter jeg med masse minner og en rift i mitt hjerte. Minnene prøver å dekke savnet, og det hjelper så smått. Det skulle bare vært flere av de gode minnene. Livet hadde så vidt begynt. Du ble bare 18 år gammel.

Bestevenner for alltid!
Savner deg, Erika.
<3