Dramatiske dager!

by Dorthea

Snapshot095De siste dagene har vært både dramatisk og travle. Det er mye som har skjedd, og jeg har endelig klart å få roet huet mitt litt så jeg kan få det ned og ut til verden.

MANDAG:
Som vanlig satt jeg å sjekket nettet for nyheter, som jeg så ofte gjør. Da kom jeg plutselig over denne saken; Omkom etter båtulykke. Kort fortalt; småpanikk, og ett par meldinger senere viser det seg at jeg kjenner en av de involverte, men at det gikk bra med han i forhold til situasjonen. Pusta lettet ut, mildt sagt.

ONSDAG:
Dagen min startet evig tidlig, kl 00.17. Da ble jeg vekket av folk som kom hjem fra puben. yay. Jeg hadde da hatt mine 4-5 timer (de eneste jeg fikk på 72 timer). Det bråket med jevne mellomrom, men rundt kl 3 roet det seg. Heldigvis. Jeg fikk da ikke til å sove etter dette og satt på en film. Så kl 05.01 begynte brannalarmen å ule, og jeg rasket med meg genser, jakke, nøkler, mobil og røyk, og gikk. Ute er det selvfølgelig fint vær, det vil si regn og ekkel vind. Så der står nesten hele skolen i ført pyjamas, dyner, og bukser de tydeligvis ikke eier selv.. Tilsynslærer kommer løpende, og det blir gjort klart at det er  mitt internat som utløste brannalarmen. Årsak? Noen glemte ostesmørbrødene sine i ovnen, og att på til viser det seg at de har lagt brødene på papir i ovnen. Bare så det er sagt, du som laget deg ostesmørbrød i går, de er ferdige!

Jeg fikk fremdeles ikke sove, så det blir en film til på meg. Da klokken nærmet seg 8.15 stakk jeg bort på skolen, dødtrøtt og jævelig. Morgensamlingen dreide seg mest om det som kunne vært en stor tragedie. Heldigvis slapp vi alle unna med livet i behold, denne gangen. Så var det foredrag, vi fikk nemlig besøk av en komiker, Hans Morten Hansen. Evig morsom fyr, men jeg sovna da i 10-15 minutters tid på grunn av ren og kjær utmattelse. Joda. Siden jeg var så trøtt gikk jeg for å prøve å sove, men rett før jeg sovner så ringer telefonen. Ukjent nummer. Viser seg etterpå å være skolen, skoleråd, NÅ! Hvorfor? Alkoholsak. Yay! En lærer forklarer saken, og ber deretter alle som ikke har noe med dette å gjøre om å gå. Lille meg tripper mot sengen min, og håper på å få sove.

Det hele ender jeg ikke får sove. Nærmere halve skolen meldte seg etter møtet, og måtte inn til samtale. Etter å ha brukt 4 timer på dette finner hele skoleledelsen ut ingen blir utvist, og at den eneste så kalte straffen er at vi ikke får lov til å drikke alkohol ut skoleåret. Hah! Skoleåret har 3 dager igjen. Jeg skal ikke sitte her å nekte for at jeg ikke i løpet av skoleåret ikke har vært full, men jeg mener jeg har oppført meg med måte når jeg har kommet opp på internatet. Ikke har jeg knust noen dører og ikke har jeg oppbevart alkohol på skolen.

Hele denne episoden irriterer meg litt. I løpet av året har vi hatt ett par alkoholsaker, og hver gang har det endt med utvisning for de involverte, selv om de har tilstått ved konfrontasjon. Jeg syns det i det hele tatt er rimelig idiotisk at på grunn av at det var såpass mange involerte denne gangen, at de skal få slippe unna. Så evig jævla synd dersom de gikk glipp av avslutningen eller ble uønsket på gjensynstreffet. Det er deres problem, ikke mitt. Selvfølgelig hadde det vært dumt å ikke kunne ha alle med på avslutningen, men det hadde vært deres egen feil. Gjort, er gjort. Men … ÅÅRH!