Alan Jackson is the one <3

by Dorthea

AJ
1. Janne & Gideon 2. AJ på scenen i Skien 3. Autografen min fra AJ

Ååh, for en herlig aften det var i går! Etter å ha funnet frem bootsa, jeansen og skjorten satt vi (mamma, pappa og jeg) oss i bilen for å bevitne Alan Jackson sin første konsert i Europa, noensinne. Vi kom dit i god tid, vi skulle tross alt få med oss alt, og kom oss frem i tide til å bevitne både Liv Marit Wedvik og Jill Johnsen. Men, det var jo Alan Jackson vi skulle se!

Først så ble jeg stoppet av en vakt når jeg skulle gå inn som sa jeg ikke fikk ta med speilrefleksen, god damn. Hun spurte “Kan du ta av linsen?” og da svarte jeg “Kan ikke ta av linsen, men objektivet.” Da ble hun litt satt ut. Hihi. Men ja, hadde jo det lille kameraet til mamma, såå.. litt overlevde jeg jo.

Jeg spiste vaffel som var tykk og rar, og vandret ellers rundt som en tusseladd da Janne plutselig ringte. Hun og Gideon hadde fått tak i billetter allikevell, så da forlot jeg muttern og fattern til fordel for jenta mi og hennes mann. Hadde ikke sett dem på evigheter så var syyykt kos å endelig få se dem igjen.

Utålmodige sto vi foran scenen og telte minuttene. Og i rette månelanding-stemning begynte storskjermen og telle ned da det var 2 minutter igjen. Heftig! Og godlåtene kom på rams. Vi snakker «Gone country», «I don’t even know her name», «Summertime blues», «Tall, tall trees», «Like red on a rose», «Good time», «Little man», «Chattahoochee», «Remember when»,«Country boy», «It’s 5 o’clock somewhere» og «Mercury blues».

Ååh, det var herlig! Jeg sverger på mitt liv. Alan Jackson har vært en helt for meg i så lang tid, og musikken vært levende i mitt hjerte. Som pappa sa “Dette er noe vi opplever en gang!” Jeg er bare så glad vi fikk oppleve det. Er fremdeles en smule litt i himmelen, kan man skjønne. I’m just a country gal, that’s just how it is. Yeee-haw!

Les om konserten i Varden og i Telemark Avis