Konfirmasjon og talegaver.

by Dorthea


Og her skal festen holdes – hos naboen min.

I morgen skal jeg i konfirmasjon til min yngste kusine. Nesten flaut å si, men jeg har faktisk ikke sett henne på nærmere to år – og hun bor i nabobyen. Men, derfor blir det ekstra koselig å se henne i morgen, sammen med andre i familien. I den anledningen skal jo jeg selvfølgelig holde tale. Noe jeg ikke fikk vite før i går. Egentlig så er det mamma som skal holde tale – siden hun er fadder, men mamma ville jeg skulle. Så da skal jeg, tydeligvis.

Jeg er på mange måter familiens store taler – ikke at jeg er verdens flinkeste eller noe, men jeg er liksom best med ord. Hvertfall i vår lille familie. Jeg har jo holdt ett par taler opp i gjennom – både i sørglige og lystige lag. Jeg holdt konfirmasjonstale for bestevennina mi Erika, og jeg holdt tale i begravelsen hennes noen år senere. Jeg holdt tale for mormor da hun døde, og jeg holdt tale i min egen konfirmasjon. Men i morgen skal jeg holde tale på vegne av mamma, og resten av oss i familien. Talen blir et lite dykk i arkivet, med morsomme episoder og litt seriøsitet.

Vi er ikke så bekymret for hva det skal bli av deg, for du er ei jente med bein i nesa. Du har aldri vært redd for å si hva du mener. For du skal huske det, Marthe, at samme hva andre mener, så må du alltid lytte til hva din indre stemme sier. Du må ikke gjøre ting fordi alle andre mener du skal, og ei heller ikke fordi alle andre gjør det. Du må finne din egen vei, stå på ditt og gjøre dine egne erfaringer. Det er disse erfaringene som skal lyse deg vei i mørket. (utsnitt av talen)

Takk for meg.