Church on sunday.

by Dorthea

Selv om jeg ikke er kristen eller troende, syns jeg det er interessant å gå på gudstjenester i forskjellige trosamfunn forskjellige steder i verden. Så på søndag, igår, ble jeg med romvennina mi til Word of Life. Aldri har jeg hørt om kirken og ikke hadde jeg peiling på hva som skulle skje. Alt jeg visste var at jeg skulle til en kirke og at det var den kristne tro som ble praktisert.

Vi ankom kirken rett før gudtjenesten skulle begynne. Gikk inn i salen, som lignet mer på en kinosal enn en kirke, og ventet på å bli henvisst til våre plasser. På scenen sto koret og sang sangen “Heaven on Earth” mens teksten ble presentert på en gigantisk storskjerm så tilhørerne som sto å sang kunne synge med. Da koret var ferdig kom pastor Art Sepulveda opp på scenen. Pastoren var verken ung eller gammel, men midt i mellom og av en eller annen grunn var det første jeg tenkte Hollywood.

Det aller første punktet på gudstjenesten var å gi klem eller ta hånda/hilse på de rundt deg. Punkt nummer to var sånn litt småflaut, jeg måtte nemlig reise meg og smile til alle rundt meg. Dette fordi det var første gang jeg var på besøk. Mens jeg sto oppe kom en av “hjelperne” rundt og ga meg et lei-smykke av skjell og et spørreskjema jeg kunne fylle ut. Så gikk tiden videre til “siste nytt” – en liten filmsnutt mekket av en videogruppe i meningheten. I løpet av timen som fulgte snakket pastoren om turen han og kona hadde til California, sa ett par bibelvers og viste oss filmtraileren til “The Eagle” (som for øvrig visstnok var en bra film).

Da pastoren var ferdig med å preike, tok koret nok en tur opp på scenen for å synge “Heaven on Earth”. Da alt var ferdig var jeg invitert på en liten tur på bakrommet. Der fikk jeg hilse på alle pastorne ved kirken og ellers mennesker som var på sitt første besøk ved Word of Life. Jeg ble også tilbudt kaker, snacks, og drikke. Jeg fikk til og med en goodie-bag med en cd, godteri og armbånd. Hihi. De leker ikke trosamfunn, kan dere skjønne.

På veldig mange måter minnet Word of Life meg litt om Filidelfia hjemme i Arendal, i og med at Filidelfia har relativt likt oppsett i selve salen, og er veldig high-tech av seg med storskjermer og alt. Det jeg ble mest overrasket over var hvor moderne denne kirken var. Splitter flunkende ny med fantastisk kunst på veggene. Alt virket så innøvet og planlagt, selv om da pastoren snakket virket det som det bare kom naturlig flytende ut av kjeften på´n.

Fikk dessverre ikke tatt noen bilder ettersom kameraet mitt lå dødt som et påkjørt kanin uten batterier. Så hvis sjangsen byr seg igjen kan det godt være jeg tar meg en tur og tar litt bilder på en gudstjeneste ved en senere anledning. Alt i alt var det veldig koselig å være sammen med romvennina mi, oppleve henne fra en annen side enn de fire veggene på vårt lille rom tillater, og lære mer om et annet trosamfunn. Det må også nevnes at Word of Life ikke må forveksles med frimenigheten “Livets Ord”.

Ellers har helgen gått med til å være super-sosial, mye mer enn vanlig. Nesten ikke vært hjemme et sekund – bare vært ute å flydd som min mor så fint ville formulert det. I dag har det for øvrig vært skolefri for alle, og ikke bare meg – er nemlig President´s day idag.

Mahalo ♥