Null tsunami, so far at least.

by Dorthea


This is what we do when a tsunami is coming


People on their lanai’s waiting for things to happen


Note on the Waikiki Paradise, asking people to evacuate to my building


Someone in my building “paddling” in the street

I timene før tsunamien var varslet å nå Hawaii var relativt hektiske. Plutselig våknet hele Norge i samme minutt føltes det som. Meldinger ble sendt til foreldre og bestiss. Allerede 10 minutter etter vi var evakuert kom første melding på Facebook, fra mammaen til bestiss. Etter ett par timer gikk det mer og mer hyppig for seg. NRK sendte melding, og intervju ble gjort. Mamma tipset lokalavisa, som jeg tidligere jobbet for, og intervju ble gjort.

Innen en time var jeg på radioen, og både Agderposten og NRK skrev artikkel om hvordan ting utartet seg fra mitt ståsted. Hyppige meldinger ble sendt hjem til spente foreldre som ventet, og som nok var mer enn bekymret. Selv tok jeg det hele med ro, selv om bekymringen alltid var i bakhold.

Nå er klokken 5.30 lokal tid. Vi er fremdeles våkne. Skolen er avlyst i morgen. Vi har startet å bevege oss ut av de evakuerte sonene. Ingen bølger har kommet vår vei. Det sies at vestkysten av øya har blitt rammet, men nyhetskanalene motstrider hverandre mer eller mindre, så det er ikke godt å vite hva vi skal tro. I aller beste fall, vi er trygge. Det verste som skjer nå er at det regner litt utenfor. Det er folk som er ute å surfer i Waikiki, og alle vi har møtt er blide og fornøyde. Tar det hele med ro, og ler av det. Folk hopper ut i gata med padleåre og later som de padler i vannpyttene vi har.

Vi er friske, urammet og trygge. Vi har det godt her i paradis, selv på en dag som dette. Nå går alle mine tanker ut til alle som befinner seg i Japan. Til alle som har mistet en de har kjær. Til alle som er rammet. Til alle som har mistet hjemmet sitt. Vi tenker på dere, og ber en stille bønn for dere.                      x x

Over og ut, Oahu signing off.