Before I go I´d like to say this.

by Dorthea

Åh, gode Gud. Det er faktisk mindre enn tre uker til jeg sitter på Hawaii igjen. Det føles så absurd å tenke på. Jeg storkoser meg jo i gode gamle Noreg og sommeren hjemme har vært tidenes beste. Likevell så venter virkeligheten og Hawaii. Jeg hadde det jo så fint i Noreg nå. Men, Hawaii er jo paradis på jord. Det er mitt lille fristed. Stedet der jeg kan til fulle være meg selv, på godt og vondt. Stedet der fortid ikke eksisterer. Stedet der jeg egentlig bor og hører hjemme. For øyeblikket, vell og merke.

Det er med litt blandete følelser jeg vender hjem til paradis. For øyeblikket står jeg uten sted å bo, og når jeg lander den tjueåttende august begynner en febrilsk jakt etter husrom. Med hånden på hjertet så frister det utrolig lite å gå på utallige visninger og finne roomates. Jeg liker å få det på sølvfat, og aller helst gullfat. Men men, problemet kan heldigvis vente i ytterligere 19 dager. Tiden går altfor fort. Så mens vi venter på at dagene skal gå så gjenstår det bare å bli frisk og å nyte den norske sommeren til siste sekund.

Løww